VRG

Generelt om det samiske språket og dialekter?
VARANGERDIALEKTEN
Varangerdialekten er en nordsamisk sjøsamedialekt, og den har mange likhetstrekk som de andre nordsamiske dialekter som i f.eks. Porsanger, Karasjok og Tana. Varangerdialekten snakkes i Nesseby og Sør-Varanger.
LINKER:
Varangerdialektens særtrekk
Historier på Varangerdialekten
Varangerdialektens viktigste særtrekk er:
|
Fonologi: |
|||
|
a - e ea – “ie” uo – “üe” oa – “ua” |
alit dalle ratti eadni mii vuolgit son vuolgá guolli doallá goabbat |
- “eléht” - “delle” - “reddé” - “ienné” - ” mii vuolgép, mii vuelget“ - ”son vuelgá” - “guelle” - “duállá” - ”guobbát” |
|
|
I andre stavelse: |
|||
|
i – ”e” u – ”o” |
logi ruitu dálu |
- ”lojé” - ”ruitó” - “dálo” |
|
|
Konsonanter: |
|||
|
b – “v” g – “j” pm –”mm” tn – ”nn” tt – ”dd” dj – “jj” hkk – “kk” htt – ”tt” ht – ”tt” g – “`“ kt – “vt” |
mun doabun lobi logi Lágesduottar gápmagat fuopmášeigga čatnamin fatnasat vuotna dollagáttis bidjat ádját ledjen mihkkege vihtta muhtumin logai jogas guokte oktii |
- “mun doavóm - “lové” - ”lojé” - ”Lájesduoddár - ”gámmaak” - ”fuommášeaig - ”čannamin” - ”fannasat” - ”vuonna” - “dollagáddés” - ”bijjàk, bijjàt” - “ájják, ájját” - “lejjén” - ”mikkége” - ”vitta” - “muttómin“ - “lo`ài” - ”jó`ás” - ”guevte” - ”ovtii” |
|
|
Noen ganger er v først i et ord: |
|||
|
oaččui |
- ”voaččui”
|
||
|
Nå for tiden er bokstaven n i slutten av et ord der det før var m: |
|||
|
lean boahtán |
-”lean buáttán” |
||
|
DEN ELDRE generasjon bruker fremdeles m i slutten av et ord: |
|||
|
manan lean boahtán |
- “manam” - “leam buáttàm” |
||
|
Nå for tiden er det som oftest t i slutten av et ord: |
|||
|
buoret allat |
- “bueret” - “allàt” |
||
|
MEN også k: |
|||
|
vuoddját ruoktot mannat hommát bargat |
- ”vuejják” - “ruovtòk” - “mannàk - ”hommàk - ”bargàk” |
||
|
Den eldre generasjon las lea p ovddeš p ja b sajis: |
|||
|
buoret állat |
- ”buerep” - ”állap” |
||
|
Morfologi |
|||
|
ml.gen-akk ”ii”: |
|||
|
julggiid guliid |
- ”júlggii” - ”gúlii” |
||
|
Ulikestavelse lokativ har stammen ”st”: |
|||
|
das skihpáris návehis |
- ”dast” - ”skippárist” - ”návehist” |
||
|
ml. komitativ ”-jun”: |
|||
|
gumppiiguin |
- ”gumppijun” |
||
Kilde: Maaren Palismaa og Inger Marie Gaup Eira
- Gielas Gillii, Mielas Millii. Davvisámegiela suopmanat. (Nordsamiske dialekter)



