VRG

2008-06-02

Generelt om det samiske språket og dialekter?

 

VARANGERDIALEKTEN

 

Varangerdialekten er en nordsamisk sjøsamedialekt, og den har mange likhetstrekk som de andre nordsamiske dialekter som i f.eks.  Porsanger, Karasjok og Tana. Varangerdialekten snakkes i Nesseby og Sør-Varanger.

 

LINKER:

Varangerdialektens særtrekk

Historier på Varangerdialekten

Øvelser

 

Varangerdialektens viktigste særtrekk er:

Fonologi:

a - e    

           

           

ea – “ie”

uo – “üe”

           

           

oa – “ua”

           

alit             

dalle       

ratti        

eadni       

mii vuolgit 

son vuolgá 

guolli          

doallá         

goabbat     

- “eléht”

- “delle”

- “reddé”

- “ienné”

- ” mii vuolgép, mii vuelget“

- ”son vuelgá”

- “guelle”

- “duállá”

- ”guobbát”

 

I andre stavelse:

i – ”e”

u – ”o”

           

logi     

ruitu  

dálu    

- ”lojé”

- ”ruitó”

- “dálo”

 

Konsonanter:

b – “v”          

 

g – “j”           

 

pm –”mm”

 

tn – ”nn”

 

           

tt – ”dd”        

dj – “jj”

 

           

hkk – “kk”

htt – ”tt”       

ht – ”tt”        

g – “`“           

 

kt – “vt”

mun doabun 

lobi                 

logi                 

Lágesduottar

gápmagat     

fuopmášeigga

čatnamin      

fatnasat        

vuotna           

dollagáttis      

bidjat             

ádját              

ledjen             

mihkkege       

vihtta             

muhtumin      

logai               

jogas              

guokte            

oktii               

- “mun doavóm

- “lové”

- ”lojé”

- ”Lájesduoddár

- ”gámmaak”

- ”fuommášeaig

- ”čannamin”

- ”fannasat”

- ”vuonna”

- “dollagáddés”

- ”bijjàk, bijjàt”

- “ájják, ájját”

- “lejjén”

- ”mikkége”

- ”vitta”

- “muttómin“

- “lo`ài”

- ”jó`ás”

- ”guevte”

- ”ovtii”

 

Noen ganger er v først i et ord:

oaččui

- ”voaččui”

 

Nå for tiden er bokstaven n i slutten av et ord der det før var m:

lean boahtán

-”lean buáttán”

 

DEN ELDRE  generasjon bruker fremdeles m i slutten av et ord:

manan

lean boahtán 

- “manam”

- “leam buáttàm”

 

Nå for tiden er det som oftest t i slutten av et ord:

buoret

allat   

- “bueret”

- “allàt”

 

MEN også k:

vuoddját

ruoktot   

mannat  

hommát 

bargat    

- ”vuejják”

- “ruovtòk”

- “mannàk

- ”hommàk

- ”bargàk”

 

Den eldre generasjon las lea p ovddeš p ja b sajis:

buoret

állat   

- ”buerep”

- ”állap”

 

Morfologi

ml.gen-akk  ”ii”:

julggiid

guliid  

- ”júlggii”

- ”gúlii”

 

Ulikestavelse lokativ har stammen ”st”:

das 

skihpáris

návehis

- ”dast”

- ”skippárist

- ”návehist”

 

ml. komitativ  ”-jun”:

gumppiiguin 

- ”gumppijun”

       

 

Her hører vi to opplesninger fra boka ”Tyskálaččat eai máhte sámegiela goittot”.

Signe Iversen leser Andreas O. Mathisens fortelling Soahtemuittut, avsnittet Njálgga málle s. 14.

Maggi Teigen leser fra sin egen fortelling Muitui lea báhcán, avsnittet Buot olbmot illudedje go ráfi bođii, s. 41.

 

 

Kilde: Maaren Palismaa og Inger Marie Gaup Eira

- Gielas Gillii, Mielas Millii. Davvisámegiela suopmanat. (Nordsamiske dialekter)

Giella Norsk - NorwegianGiella Sami - Samisk