www.isaksaba.no

Samiske ordtak og utrykk

2005-06-24

Samiske ord og uttrykk fra Nesseby

 Áppes bákár=                              idiot, klossmajor
 
Áhččán diđeš=                            faderen vet
 
 Ále fuola=                                 tross alt/til tross for
 
 Ále riema=                                 slutt opp
 
 Áštta de/go=                              det var da svært.....
 
 Baicce na`a... =                           lite sannsynlig/troverdig, skrøne
 
Bahá mielas/gomas=                      i dårlig humør
 
Bahálačča hoavká=                       den fandens skrulling
 
Bessen loanasálttiid mávsit=         fikk ta igjen
 
Bes`oabbá=                                 bestevenninne
 
Boaldit duhppáha / borgguhit=       røyke tobakk
 
Borggistit, gielistit, rábmot=       lyge, skryte
 
Botkii čeaveliinni=                      åpne en uåpnet flaske
 
Bunci beasái=                              bli lei av noe
 
Buvttidit=                                  påstå, ha en formening om noe
 
Covdnat / boktit=                        vekke en som sover ved berøring
 
Čáhpodit eret=                            forsvinne, og det nokså fort 
 
Čierráseahkka=                            skrikerunge
 
Čohkačuvdi=                                barn
 
Damma heagga=                            forbasket også....
 
Damma heakka čivga=                    forbasket unge
 
Dammalaš fuođđu=                        fandens vesen
 
Das ii boahtán suohkat iige málli=   hverken fugl eller fisk 
 
Dálobuoigi=                                  elvesame
 
Dá onne ...=                                  få så det passer, se der, hva sa jeg
 
Dás mun go šliđustan=                   Når jeg nå blir sint...
 
Dego baika jorreráhttás                er overalt, alle steds nærværende, meget sosial
 
De goddii (gottii) boagusti=           le seg i hjel
 
Dego hemálaš                               som en molbo
 
De molssui dorkka=                      bytte t tro(religiøst), evt konvertere
 
Delle vel delle=                           kan hende
 
Diđeš gal áhččán=                       ikke godt å vite/hvem vet
 
Diet dat gal lei áhkku/áddjá=        litt av en dame
 
Diet gal maid árval=                     han/hun sier så mye rart
 
Doantá=                                    fanden
 
Dohttá han ... =                            kan hende
 
Doanttá (sihttát)=                        pokker og
 
Duddjot máná=                              lage barn
 
Duolmmai Piera seaibbi=                 tråkka Piera på halen, om å fornærme noen
 
Duonaš bihttá/bihttáš=                  ynkelig, patetisk krek
 
Durbi=                                          nese
 
Duššiid kloavkkistit/šoambbisti=      prate tull
 
Eaba leat vela gazzan juovlasuohkada= de har ikke vært lenge samme, kommer de til å gå overens tro... ?
 
Eallin báttii botkii=                         å dø, livet tok en ende
 
Fihčču=                                         korte bein
 
Gal das leš=                                   vær så god
 
Garas dego spuonne=                       hardbarket person
 
Gassa faddái (gassafárda)=              være på tjukka, gravid        
 
Geassit gužžaroggái=                       komme i forkjøpet           
                         
Geiko(gaiko) go?=                             river det? (om begjær, spøk)
 
Giehta njálbmái doalvu=                    må jobbe for å få mat på bordet, få utkomme
 
Giitu stuoris dego heasta, muhto ii
nu gulgii=                                        stor takk som en hest, men ikke så hårete
 
Goal`mat=                                       få se
 
Goappá fuolat, soahkevuostá,                         
vai beaivvášgoikaduvvon láibbi=           hva vil du ha, ris eller soltørketkuruke
 
Go mu buorit eai dohkke, de mana
lávkasat=                                        hvis ikke mitt er godt nok, ta til takke med ditt eget
 
Gorremaš=                                      bringer uhell over andre
 
Gorvut=                                          klå, stikke hånda under skjørtekanten på en dame, neg.betydning
 
Gottákáfe=                                      kaffe og kake (ikke fylte kaker, bløtkake)
 
Govda gállu=                                     skrytepave
 
Gummá sihttát=                                søren og
 
Hei sihttát=                                     hoff da!
 
Hearrá sihttát=                                 gud bevare meg vel
 
Hirbmus seaiká=                                forferdelig bråk
 
Ii cue ii ce/cá=                                 ingenting/ingen verdens ting
 
Ii han jo sihttát=                               det går ikke an!
 
Ii gummát?=                                       var det alt, ingen bedre?
 
Ii leš diehtu/dáigá masage=                  duger ikke til noe
 
Ii ollenge=                                         ikke i det hele tatt
 
Ii oppa čáhcige čaga gaski(álgohimut)=   gå tett-i-tett, evt sitte inntil hverandre
 
Immá=                                               nei, ikke tale om jeg skal
 
Jienajávotaga=                                    taus
        
Lea dego ábesbáhkár=                            forstår ingenting, kan ingenting
 
Lea dego čáhci mannan čađa=                  kaos i/utenfor huset, ting og tang rundtomkring
 
Lei veaháš na´a/oaivves=                       litt pussa
 
Loassi/rávki=                                       stakkar
 
Lohpádus ii geafut=                               å love noe gjør oss ikke fattig
 
Mana`l jo eret, ále duššiid muital=          er det virkelig sant, forferdet
 
Muorraluvvat=                                       tunge øyelokk, trøtt
 
Na, han onne=                                         hva nå
 
Náhkke máhtte=                                      være helt blakk
 
Njeffát, maid leat das njeffámin=              latsekk
 
Njuovčča ii dárbbaš borjasa=                     tunga behøver ikke seil, er ikke skåren for tungebåndet, kan svare for seg
 
Oardnji=                                                 frysepinn
 
Oažžut durbbi vuostá=                               få en på tygga
 
Olli go juolggit bonnái=                              om man har sovet godt
 
Orru dego pummálaš=                                 taus
 
Orru de`o pohtetes mális=                          taus/forvirret person
 
Rigges de`o Rásmus=                                  rik som Rasmus
 
Roaggesoajáin fáškkastii=                           slutt på et vennskap
 
Ruodjat=                                                  bråke, høylytt skråling
 
Seamma láivi go čáhppes heasta baiká čáhcái=fantaserer, forteller/overdriver
 
Sihkastit dohko=                                        dra dit i en fart   
                 
Smávva oivviin=                                          pussa, beruset(alkohol)
  
Uhci dego sáhkogonagasaš=                           liten brikke i et spill
 
Uhcoáivváš=                                               lite smart, ikke helt ved sitt fulle fem
 
Vai/vuoi cincalaga=                                      kyss meg bak
 
Vai/vuoi cincá sihttát=                                 bruker her kvinnelig kjønnsorgan som skjellsord
 
Váivván sihttát=                                          fanden óg
 
Vuoi ámmozan=                                             og du ynkelige krek, stakkar
 
Vuoidalit=                                                   vuolgit olles leavttuin
 
Vuoidat/addit birre beljjiid=                           skikkelig ørefik
 
Vuoi gáfat=                                                  det var da svært
 
Vuoidaleimmet velá dohko=                              dro dit i en fart
 
 
Čállan: Inger Margrethe Olsen. 
Leamaš mielde: Liv Nilsen, Ester Olsen, Aina Teigen, Ellen Dahlsveen, Sigrid Persen

 

Den som snakker mye, har mye å svare for.

 

 

 

 

 

 

* Skriving er arbeid for de unyttige.

 

 

 

 

* Ingen vet når ulykken rammer.

 

* En sløsete person oppfører seg som om han var sint på sitt gods.

 

Et enfoldig menneske er som en virvelvind.

 

 

 

 

* Den som forkaster det gode, finner det onde.

* De tenker som andre bedragere mest, lad skuffel og spade betale den rest.

* Bedre med varmt enn med kaldt.

Det som raskt antennes, slukner raskt.

 

 

 

 

* Det er bedre med de kjente vansker enn med nye goder. .

* Utakk er verden lønn?

La bare kråka bære fettet.

 

 

 

 

* De (to) er som skjorta og ræva (Vesterålen)

 

 

 

 

 

 

 

* Enhver går dit, hvor han vet det er tykkere enn vann.

 

* Den late kommer aldri til å kjenne sin lykke.